Hotel New Hampshire
John Irving
Utgitt i 1981. På norsk utgitt av Gyldendal Norsk Forlag, 1983
Mine eksemplarer kjøpt på antikvariat og så lånt
De udødelige
Chloe Benjamin
Utgitt i 2018. På norsk utgitt av Kagge Forlag, 2018
Mitt eksemplar lese-eksemplar gitt av forlaget
Ut av ensomheten
Benedict Wells
Utgitt i 2016. På norsk utgitt av Press Forlag, 2018
Mitt eksemplar lånt på Deichmanske bibliotek Tøyen, etter lang kø!
Den første gangen jeg leste Hotel New Hampshire var jeg på sommerferie med mamma. Hun har alltid likt John Irving, men det var ikke denne som var favoritten hennes, det er Enke for et år. Den har jeg fortsatt til gode å lese. Men! Denne sommeren, for kanskje 10 år siden eller mer, leste jeg Hotel New Hampshire – på stranda, i sola, langt hjemmefra. Jeg husker at jeg elsket den. At jeg tenkte wow, tenk at denne historien finnes! Noen år seinere, sommeren 2014, fant jeg den i bokhylla til svigermor – denne gangen på norsk, og jeg lånte den med meg hjem, leste den barbeint i bakgården, og tenkte fortsatt wow, tenk at denne historien finnes. Hotel New Hampshire er historien om en familie, om søskenkjærlighet i mer enn bare den vante formen, om en bjørn som kjæledyr og om helt magiske, usannsynlige ting som alle kunne skjedd i den verdenen vi kjenner alle sammen.
Tilfeldigvis har jeg nå i løpet av et år lest to nyere bøker som begge har fått meg til å tenke på denne klassikeren. Så dere kan se på dette innlegget som en trippel anbefaling.
Den første er De udødelige av Chloe Benjamin. Jeg leste den i fjor høst, på vei til Japan av alle steder, og den var perfekt som reiselektyre. De udødelige er historien om en søskenflokk og en spåkone som forteller dem når de skal dø – de er alle barn når de oppsøker henne, og de får kun vite sin egen dato. Så følger vi dem livet ut, alle som en. Hvis du visste når du skulle dø, hvordan ville du levd livet ditt? Dette er ikke historien om dødsangst, men det er historien om disse søsknene som er like forskjellige som de er like, som lever hvert sitt liv på hver sin måte, og som vi får følge til sin dødsdag – enten det er av sykdom eller alderdom. Det var likheter her, i søskenforholdene, i karakterene, som fikk meg til å tenke på Irvings bok, men mest av alt var det en følelse. Bare et slags ekko. Som om Benjamin har lest sin Irving og latt seg inspirere, uten å kopiere så klart. Den var spennende, rar, mystisk, og jeg ble glad i søskenflokken vi får møte i boka, akkurat som jeg ble glad i familien i Hotel New Hampshire.
Og så, nå nylig, leste jeg ut Benedict Wells Ut av ensomheten, som kom på norsk i fjor til strålende kritikker. Det var mamma som anbefalte den til meg, akkurat som hun en gang i tida anbefalte John Irving. Ut av ensomheten er også en familiehistorie. Vi møter en søskenflokk med sine karaktertrekk og særheter, de både ligner og ligner ikke på hverandre. Men de deler en oppvekst, et syn på livet, og de hjelper hverandre gjennom livet selv om de ikke alltid er der for hverandre. På samme måte som virkeligheten får skinne i Hotel New Hampshire, får den også i Wells’ bok vise seg fra sin beste side: alle hverdager kan på sin egen måte være små eventyr. Ut av ensomheten er en bok full av varme, livslyst og hverdagslige eventyr.
Jeg anbefaler alle disse tre bøkene og håper dere, som jeg gjorde, tar de med dere på ferie. Og husk:
Keep passing the open windows!
Folk kommenterer