The No.1 Ladies’ Detective Agency er ikke bare navnet på en bokserie av Alexander McCall Smith, men også firmaet til den sterke, moderne kvinnen fra Botswana, Precious Ramotswe.

Damen drikker te – et svært så kvinnelig trekk, vil mange si. Likevel er hun ikke spesielt typisk kvinnelig i sin fremtoning på den måten at hun er god og rund; hun svarer til en mer tradisjonell bygging av kvinnen, som hun selv sier. Ettersom hun er blitt mishandlet av sin eksmann, føler hun ikke at tanken på sex er særlig tiltrekkende. Befriende for en gangs skyld, tenker jeg.

Why did love – and sex – complicate life so much? It would be far simpler for us not to have to worry about them. Sex played no part in her life now and she found that a great relief. She did not have to worry how she looked; what people thought of her. How terrible to be a man, and to have sex on one’s mind all the time, as men are supposed to do.

Hun er selvsagt heldig. Sakene er enkle å løse og likner ikke i det hele tatt en klassisk detektivroman hvor gåtens svar er vanskelig å finne. Mange av sakene hun tar, viser seg å bunne i kjente problem i det botswanske samfunnet – ting alle vet om, men ingen er villig til å gjøre noe med. Dette virker å være en gjenganger i boken.

There was so much suffering in Africa that it was tempting just to shrug your shoulders and walk away. But you can’t do that, she thought. You just can’t.

Jill Scott spiller Mma Ramotswe i filmen.The No.1 Ladies’ Detective Agency inneholder både postkolonialt og feministisk tankegods. I postkolonial litteraturteori handler det hvordan den vestlige verdens litteratur kommenterer den østlige kulturen på bakgrunn av vestlige rammer. Noen ganger virker det som om disse to kulturer å gå ut på ett. Afrika og kvinnen er tett sammenslynget som symbol – moder jord, opprinnelsen til alt liv. Boken kan synes å fungere som et slags frigjøringsprosjekt for den afrikanske kvinne, og moderniteten, eller kvinnekampen, nevnes eksplisitt gjennom hele boken.

You see, there are some people in this country, some men, who think that women are soft and can be twisted this way and that. Well I’m not. I can tell you, if you are interested that I killed a cobra, a big one, on my way here this afternoon.

Det er ikke tilfeldig at byrået Precious Ramotswe starter inneholder ordet kvinne. Hun er stolt over å være kvinne, og for henne handler mye av livet om å markere kvinners muligheter og utvide den klassiske oppfatningen av kvinners kunnskapsområde. Moderne feminsiter som Judith Butler ville sannsynligvis gremmes over dette synet på kvinnen, siden de nærmest mener at det ikke finnes noe naturlig gitt kjønn.

Jeg mener det hadde symbolisert enda mer styrke og progresjon dersom Mma Ramotswe hadde kalt seg selv detektiv uten påhenget ”kvinnelig”. Men så er det ikke i Norge vi befinner oss, men i Botswana. Det progressive Afrika er muligens i den samme politiske og kulturelle posisjon som Vesten befant seg i på 60- og 70-tallet. Da handlet kvinnekampen om å synliggjøre og oppvurdere kvinnen. I dag har vi i Vesten råd til å trekke feminismen enda lenger og sette spørsmålstegn ved eksistensgrunnlaget til diskursen rundt ”det kvinnelige”.

Da jeg startet på boken, hadde jeg forventet et fokus på detektivbiten. Jeg trodde det var en krimbok jeg holdt i hendene. Det var det ikke. Ikke primært i alle fall. Det er med boken som det er med detektivbyrået – man kan lure på om ikke det er ordet ”lady” som er det viktigste og som styrer budskapet i boken. Jeg har ikke noe i mot det, men jeg ble overrasket.

Noe av det mest interessante med boken er likevel at den er skrevet av en hvit mann fra Skottland. Alexander McCall Smith er født og oppvokst i Sør-Afrika, og har nok god oversikt over både kriminaliteten og kvinnesaken der nede. Jeg kjenner likevel på en følelse av at han kjemper noen andres kamp.

Dette ble kanskje en litt kjip og feministisk lesning av en i utgangspunktet lett og trivelig bok med enkelte mørke undertoner og et alvor som skjuler seg bak et naivt og fargerikt verdensbilde. Som de sier i avisene – et friskt pust. Jeg koste meg, mest med boken i grunnen. Filmen var dessverre  litt for enkel. Heldigvis finnes det så langt enda 7 bøker i serien. De er enkle å lese på engelsk, så det er å anbefale.