Fra filmatiseringen av romanen

Fra filmatiseringen av romanen

Orlando. En biografi
Virginia Woolf, oversatt av Merete Alfsen
Pax forlag, 1993

Som en del av det nevnte sommerprosjektet har jeg lest Virginia Woolfs Orlando. Mye er skrevet og sagt om dette overflødighetshornet av en roman. Den er skrevet med en lekenhet og eleganse som gjør den til en sann fest å lese. Orlando har blitt regnet som en Woolfs mer tilgjengelige romaner, noe jeg, dog med noe begrenset Woolfkjennskap, kan si meg enig i, siden den er forholdsvis kronologisk og fortalt med stor letthet og overskudd.

Romanen gir seg ut for å være en biografi over personen Orlandos liv, og biografen viser til diverse kilder i fotnoter, eller beklager mangelen på kilder fra perioder av hans liv som er lite dokumentert. Vi får også se flere bilder av Orlando, noe som kjennetegner biografien snarere enn romanen. (Enkelte av bildene av Orlando er forøvrig av Vita Sackville-West som romanen er dedikert til) Woolf leker her med skillene mellom fiksjon og virkelighet, skiller som også i dag skaper debatt og undring. Dette ser vi blant annet i noe av kritikken Bokhandleren i Kabul har fått, og på oppmerksomheten rundt de mange mockumentarene som har blitt produsert de siste årene.

Historien begynner på midten av 1500-tallet hvor vi møter Orlando som ung gutt, og romanens første setning gir frampek til et av dens sentrale tema, ”[h]an – for det kunne ikke være tvil om hvilket kjønn han tilhørte, selv om tidens mote bidrog til å tilsløre det – var opptatt med å fekte mot et morianshode som hang og dinglet under takbjelkene.” Det sås altså tidlig en tvil om Orlandos kjønn. Videre følger vi Orlando fra han er ung adelsmann, og som ambassadør i Tyrkia, og senere som middelaldrene kvinne aktivt deltagende i Londons sosietetsliv på begynnelsen av 1900-tallet.

Det faktum at Orlando skifter kjønn og lever i over 400 år, blir ikke viet altfor stor undring. Riktignok blir det noe folkesnakk og en langvarig rettslig tvist om eierskapet til den store eiendommen, biografen forteller at de som sladret om følgende ikke kunne bli enige om Orlando hadde vært en kvinnelig mann eller en mer maskulin kvinne. Det jeg imidlertid finner mest interessant ved kjønnsskiftet, er Orlandos betraktninger rundt dette. Som kvinne opplever hun å få innskrenket sin frihet, hun må for eksempel gå med upraktiske klær og passe på språket sitt. ”Hun husket hvordan hun som ung mann hadde krevd at kvinne skulle være lydige, dydige, parfymerte og utsøkt kledd. ’Nå må jeg selv betale prisen for disse kravene,’ tenkte hun; ’for kvinner er ikke (etter min egen korte erfaring med dette kjønn å dømme) lydig, dydige, parfymerte og utsøkt kledd fra naturens hånd.”

Mange av Orlandos refleksjoner omkring kjønn er ikke like aktuelle i dag, som de ville vært for omkring hundre år siden, likevel vil jeg påstå at de fleste har både relevans og overføringsverdi til i dag. Noen av dem er ganske morsomme også, som når hun krangler med seg selv om hvilket av kjønnene som er latterligst.

Andre interessante aspekter ved denne romanen er betraktningene omkring tid, tidsånd. Orlando får erfare hvordan det er å leve i fire forskjellige århundrer, og hun reflekterer over hvordan tiden, omgivelsene og livet hennes forandrer seg. I det hele tatt en oppslukende reise å følge noen varme sommerdager mot slutten av 00-tallet.

Om du skulle få lyst til å kikke på teksten, finnes den som ebook her.

Orlando er også filmatisert med Tilda Swinton i hovedrollen.