«Jeg har ingen leseliste for sommeren,» skrev jeg for noen dager siden her. Det deilige med sånt, er at man er åpen for alt som detter ned i fanget på en. For meg var det Et helt halvt år av Jojo Moyes. Kjøpt fordi, tja, jeg hadde en følelse av at mange har snakket om den? Jeg ante ikke hva den handlet om før jeg begynte. Jeg hadde bare skjønt at dette er månedens feelgood-snakkis eller noe.
Jeg leste den på ferie. Den fikk meg til å ville komme raskere hjem til hotellet for bare å lese. Den tok etpar dager, og mellom hver lesning måtte jeg fortelle om den til reisefølget mitt. Litt irriterende, mest for søsteren min som startet på den rett etter meg, og jeg måtte bare si en rekke mystiske hint. Her er presentasjonen av boken, gjort av en som har lest halvparten, til en som har lest de to første kapitlene:
Den handler om Louisa som får seg jobb som personlig assistent for en fyr i rullestol. Han viser seg å være ung og kjekk, men likefullt lam og ganske deprimert. Og så er forfatteren flink til å ikke alltid velge de enkleste løsningene. Den er feelgood altså, så det er ikke verdenslitteratur, men hun er flink til å beskrive litt kompliserte forhold og tanker.
Du kan altså trygt plukke opp denne i sommer. Hva er det ekte bokinspiratorer sier – «Den vil få deg til å le, den vil få deg til å gråte, du vil tenke over livet ditt.» Akkurat det en sommerbok skal gjøre.
PS. Søsteren min kjøpte Wonder av R. J. Palacio i en kiosk for å slippe å henge etter på den måten. Kjenner jeg henne rett kommer hun til å vente med å lese Et helt halvt år til jeg har fått den ut av blodet. Og tviholde på Wonder for at ikke jeg skal stjele den fra henne før hun er ferdig. La oss nå se på det, hun sover ganske mye.
Det er alvorlig ljug og fanteri at det tar halvannen time å lese denne boken.
Folk kommenterer