This Explains Everything
John Brockman (Ed.)
Harper Perennial, 2013
Harper Perennial har gjort det. Her kommer den, boka som forklarer alt. Som du sikkert har skjønt, er det en smule overdrevet. Samtidig er jeg altså så imponert og fascinert. I løpet av sine 402 sider evner denne boka å svinge innom utallige tema. Redaktør John Brockman har hentet inn ekspertisen på ulike områder, og vi får forklaringer, ideer og teorier om alt fra tyngdekraft, kultur, kvantefysikk, hvordan religion og vitenskap kan sameksistere, språk, solsystem og tid. 150 eksperter. Du fikk litt hakeslipp av det, eller? Jeg gjorde i alle fall det da jeg så denne boka hos Barnes & Noble like ved universitet mitt her i Milwaukee. Den første siden jeg tilfeldig bladde opp på, var den du ser på bildet under. Jeg var solgt.
I denne finurlige tekstsamlinga finnes det meste mellom himmel og jord. Av titler kan jeg nevne «Why Programs Have Bugs», «The Mind Thinks in Embodied Metaphors», «The Limits of Intuition», «Birds Are the Direct Descendants of Dinosaurs» og «Frames of Reference.»
De fleste skribentene er professorer ved prestisjetunge universitet, redaktører, forskere i verdensklasse, etablerte forfattere, såkalte intellektuelle. Ikke la IQ-snobberiet skremme deg – det er gøy altså!
Heller enn å forsøke å beskrive dette verket som ett verk, har jeg hentet frem noen smakebiter. Mange av disse tekstene har en akademisk oppbygning, hvor vi blir presentert for et spørsmål, en slags hypotese eller en problemstilling, som forfatteren videre forklarer og gir oss sitt syn på. Nobelpris-vinner i fysikk, Frank Wilczek, tar for seg konseptet simplicity i sin tekst med samme tittel.
We all have an intiuitive sense of what «simplicity» means. In science, the word is often used as a term of praise. We expect that simple explanations are more natural, sounder, and more reliable than complicated ones. We abhor epicycles, or long lists of exceptions and special cases. But can we take a crucial step further, to refine our intuitions about simplicity into precise, scientific concepts? Is there a simple core to «simplicity»? Is simplicity something we can quantify and measure?
Aubrey De Grey, geolog og forfatter, stiller spørsmål ved konseptet monogami i sin tekst med den avslørende tittelen «The Overdue Demise of Monogamy.»
I highlight monogamy here because, of the many topics to which reflective equlibrium can be usefully applied, Western society’s position on monogamy is the most critical juncture. Monogamy today compares with heterosexuality not too many decades ago, or tolerance of slavery 150 years ago. Quite a lot of people depart from it, a much smaller minority actively advocate it and disparage the minority view. Why is this the «critical juncture»? Because it is the point at which enlightened thought-leaders can make the greatest difference to the speed with which the transition to the morally inescapable position occurs.
Til sist en av mine absolutte favoritter.
Kevin Kelly, redaktør og forfatter, skriver i sin tekst «We are Stardust» om hvordan vi alle egentlig stammer fra stjernene.
We are all collected stardust. And by a most elegant and remarkable transformation, our star stuff is capable of looking into the night sky to perceive other stars shining. They seem remote and distant, but we are really very close to them, no matter how many light-years away they are. All we see of one another was born in stars. How beautiful is that?
Dette er en annerledes bok. Den er rar, morsom, interessant, spennende og tankevekkende. Tekstene er korte, så du trenger ikke sette av hele kvelden for å ta en titt. Noen tekster er tilgjengelige og lettleste, andre er mer krevende. Denne boka kan vare og rekke i årevis, i alle fall hvis du er som meg og helst vil diskutere alle disse ideene med noen. Om ikke annet så er den i alle fall fin hvis du leter etter samtaletema som kanskje ikke blir diskutert hver dag.
Folk kommenterer