Pen og flink søker karriere og nye venner

Oktober Forlag, 2013

Se for deg alle vennene dine. De som bare er bekjente, de som ble bestevenner, de du lå med som gikk fra å være venner til bekjente, de som ble til kjærester, de som burde blitt til kjærester og resten, en udefinert gruppe av mennesker du egentlig ikke kjenner, men støtte på en gang i livet og som bare har blitt værende på vennelisten på Facebook. Hvordan møttes dere, hvordan ble dere kjent og hva skjedde? Ny by er fortellingen om en flink pike, alle hun møter i New York og klatring på en karrierestige som muligens ikke står helt støtt.

Lisa Koldberg fra Kongsberg reiser til New York høsten 2008 for å studere på Columbia. Den unge journalistspiren flytter inn i et vegansk kollektiv, møter nye mennesker, finner steder å drikke kaffe, spise og gå på konsert. Det oppstår et trekløver à la Vicky Christina Barcelona, bare litt mer komplisert: Sol, med smilehullene fra Sverige, James, han vakre som tar dem med til den beste undergrunnsmusikken, og Lisa selv. Det ligger en spenning mellom dem. Forutanelsen om at noen kommer til å ligge med James viser seg å stemme. Å møte mennesker er annerledes enn i Norge:

Når jenter og gutter blir tilfeldig kjent i Oslo, uten vennemellomledd, var det utelukkende på sjekkemarkedet: Jente møter gutt begynner å prate (i form av flørt) kommer nærmere hverandre (i form av klining) blir bedre kjent (sex). Enten det eller ingen ting. Her hadde de sosiale mulighetene større spillerom, flere ansikter, flere veier.

Lisa møter byen og menneskene med en naiv, usikker, drømmende holdning som også bikker over til ufrivillig humor visse steder:

Lisa følte seg rampete, nesten bohemaktig, da hun foreslo at de også kunne ta seg et glass vin, men hun var oppstemt, gira, gledet seg til å formidle utstillingen.

Lisa vil passe inn, forstå det sosiale spillet, takle studiene og bli værende når vårsemesteret er over og visumet går ut. Hun suger til seg stemningen når Obama vinner valget og prøver så godt hun kan å bli en av de andre. Som alle nordmenn i utlandet blir hun en slags representant for det norske, for StatoilHydro og oljesand, vafler, brunost, Støre og Jens, og må forsvare det overfor de innfødte. Når hun får jobben som markedsjunkie for norsk musikk, kunst og litteratur i New York, ender hun opp med å selge og promotere alt hun er og kommer fra. Men oljesand og StatoilHydro viser seg å bli et trumfkort, som ikke befinner seg på hennes hånd i det avgjørende øyeblikket.

Jeg var en av mange som slukte og simpelthen elsket Børjas novellesamling Voksenting fra 2010. Overgangen fra novelleformat til en roman på 400 sider, gjør at Børjas fortellerteknikk og særegne framstilling av relasjoner og steder, i større grad kommer fram. Kjappe sceneskift, effektiv dialog og måten Lisa avbryter fortellerstemmen enkelte steder, gjør at handlingen hele tiden drives videre. Intensiteten og den språklige integriteten holder hele veien, selv om personer og steder til tider beskrives i overkant detaljert. Alle fakter, dialoger, klær, bilder, øldrikking og middager er grundig beskrevet, men Børja lar det aldri komme i skyggen for selve helheten.

Begynnelsen av boken er egentlig slutten, et dramaturgisk grep som gjør at leseren vet hvor det ender, men ikke hvordan Lisa kommer seg dit og om starten av boken er slutten eller begynnelsen på slutten. Lisa skal møte en fyr med navn Fred og flytte sammen med ham, hun skal få en jobb i det norske konsulatet med kontor og utsikt til Chryslerbygningen. Leiligheten blir invadert av veggedyr. New York har blitt fysisk og suger, bokstavelig talt, blod fra kroppen hennes om natten. Om dagen gjør hun alt hun kan for å skjule bittene og sårene, holder på fasaden.

Hele handlingen, alle Lisa har blitt kjent med, hele nettverket hun har bygget opp både sosialt og i forbindelse med jobben, sklir over i hverandre og kulminerer mot slutten av boken: Freds bursdag og Magne Furuholmens opptreden på The Daily Show med John Stewart. Dette er øyeblikket som avgjør alt. Hele oppholdet i New York og jobben med å markedsføre Furuholmens kunstutstilling, settes på prøve. Kvelden avgjør hvor mange av de hun har møtt som bare blir den udefinerbare massen av folk på vennelisten på Facebook . Tidlig i boken kommer Lisa med en innsikt som viser seg å være viktigere enn det hun hadde trodd:

Fordi om noe ligger til rette for en, trenger man ikke gripe det, gå dit, gjøre som forventningene, mulighetene sier. Kanskje man tvert om skal gå en helt annen vei.

Valgte Lisa rett?

Etter to år i New York, en slags dannelsesreise fra studenttilværelsen i Harlem til høye heler  og jobb ved det norske konsulatet og samboer og leilighet i Hells Kitchen, er den rosa elefanten i rommet: er det verdt det? Hvem gjør Lisa dette for? Foreldrene? Fred? Seg selv? Hva med James og Sol? Og ikke minst, er det verdt det for leseren? Nesten 400 sider om pressemeldinger, taxiturer, møter med Sølvreven og i overkant detaljerte skisser over gater, spisesteder og relasjoner? Svaret er ja. Børja ville aldri sveket leseren på siste side.