A Visit From the Goon Squad

Jennifer Egan

Anchor Books, 2010

Etter at jeg flyttet tilbake til Oslo etter tre år, har jeg begynt å møte på kjentfolk fra livet mitt før jeg ble student. Lærere, klassekamerater og venners venner dukker opp i matbutikken og på fest. Personer jeg trodde jeg aldri skulle se igjen. Jeg trodde historiene mellom meg og dem var over, men plutselig spaserer de inn i livet mitt som om ingenting har skjedd. Jeg blir 17 og keitete når jeg prater med en lærer fra videregående, og 13 og usikker når jeg møter igjen ei fra ungdomsskolen.  A Visit from the Goon Squads struktur er akkurat slik; historier om liv som overlapper og skilles og møtes igjen.

Boka består 13 historier som strekket seg over flere tiår, både i fortid og fremtid, og tre verdensdeler. Alle personene vi møter er direkte eller indirekte knyttet til Sasha og Bennie. Bennie er musikkprodusenten som strever med å beholde troverdighet i musikkbransjen og samtidig tjene penger, og Sasha er assistenten hans som prøver å være lykkelig.  Bennie og Sasha sine historier er den røde tråden gjennom boka, men Egan greier å gjøre de andre personene rike og sammensatte. Fellesnevneren for historiene er at de handler om personer som ønsker en forandring, enten det er å bedre forholdet med barna eller finne en ny retning i livet. I møtet mellom Sasha og hennes psykolog oppsummeres det slik:

I’m changing I’m changing I’m changing: I’ve changed! Redemption, transformation- God how she wanted these things. Every day, every minute. Didn’t everyone?

I en tid der tv-kanaler er fulle av programmer  om «ekstrem forvandling», der mantraet er at vi må forandre oss hele tiden, er det lett å føle seg som Sasha. Men dette er historiene om personer som ikke greier å forandre seg selv om de prøver. Og mens de føler at de ikke kommer videre, løper tiden fra dem. I en historie spør Bennie en artist som ikke makter å gå på scenen fordi han mener han er blitt for gammel:

Time is a goon, right? You gonna let that goon push you around?

Det viktigste temaet i boka er nemlig at følelsen av at tiden ikke strekker til. Vi har så dårlig tid, hele tiden, for tiden er en kjeltring som tilslutt vil stjele alt vi har. Plutselig kan fem år ha gått, selv om det føles som kortere. Jocelyn, en ungdomsvenn av Bennie, spør i en av historiene:

How did you get so old? Was it all at once, in a day, or did you peter out bit by bit? When did you stop having parties? Did everyone else get old too, or was it just you?

Boka forsøker å gi svarene på hva det var som skjedde med alle, og hvorfor det skjedde. Hvor var det egentlig det butta? Hvor ble det av alle gutta? Uten å være dramatisk beskriver Egan de små, og noen større, øyeblikkene der noe tar slutt. Personene er på terskelen av forandring uten at de greier å ta det siste, nødvendige skrittet. De blir fanget. Og det er det er da boka er på sitt beste, fordi de aller fleste av oss har vært der. Jeg har vært der. Det er så befriende at noen setter ord på det for meg.

Jeg nøler med å kalle det en novellesamling, men det er ikke en roman heller. I et intervju med Scottish Book Trust sier Egan at «ultimately it’s a story collection, the hardcover doesn’t even have the word ‘novel’ on it in the States, I didn’t let them call it that». For hun leker med formen, som er en av grunnene til at boka blir så levende. En av historiene er en dagbok i form av en power point-presentasjon. Fordi jeg allerede har blitt så  godt kjent med personene, fremstår historien som rik selv om den består av stikkord og diagrammer. Historiene i A Visit From the Goon Squad legges lag på lag, som er det jeg likte aller best med boka (eller historiesamlingen om du vil). Som Egan selv beskriver det:

I don’t experience time as linear. I experience it in layers that seem to coexist. I feel like 20 years ago was really recent even though I was much younger and had a different kind of life. Yet at the same time I feel like I’m still kind of there.

I’m still kind of there. Hvis det var en setning som kunne oppsummert hvorfor jeg blir keitete når jeg møter læreren min fra videregående, og de rundt meg ikke kan forstå hvorfor jeg ikke er mitt vanlige, selvsikre meg. Jeg er fortsatt der, i rom 219 cirka 2007, selv om jeg står i en butikk i 2013. Akkurat slik som personene i A Visit From the Goon Squad og Egan selv, er det noen tidspunkt jeg ikke greier å komme bort fra.  Tiden er ikke bare en simpel tyv, men også en gisseltaker. Men det betyr ikke at du ikke kan vinne over den.