I disse spennende dagene opp mot valget, avvikler vi på Bokmerker en “politisk uke”. I dag, et intervju med forfatter Simon Stranger.
Simon Stranger er en norsk forfatter bosatt i Oslo, som har skrevet bøker for både barn, ungdom og voksne. Han debuterte i 2003 med boka Den veven av hendelser vi kaller verden, etterfulgt av to barnebøker i 2005 og 2006. Romanen hans Mnem fra 2008 imponerte stort, og stor var også historien i romanen som omhandler den fiktive byen Nem og dens innbyggere og historie. Handlingen spenner helt fra tidligere århundrer og opp til vår tid og er innom mange flere byer enn ‘hovedpersonen’ Nem. Hvis du ikke alt har lest den, er det på tide.
Senere har han utgitt ungdomsboken Barsakh som undertegnede gang på gang kommer tilbake til, kanskje spesielt etter en vinter som inneholdt demonstrasjonstog for rettighetene til de som ikke har vært så heldige å bli født med ski på beina i et av verdens rikeste land. Jeg benyttet anledningen Politisk uke til å spørre Simon Stranger noen spørsmål.
Ser du på deg selv som en politisk forfatter, i så fall – hvordan/hvorfor?
I utgangspunktet ser jeg ikke på meg selv som en politisk forfatter, mao at jeg først velger et politisk tema, for så å fylle det med karakterer. Den måten å forstå politisk kunst blir for enkel, programmatisk og endimensjonal for meg til å være interessant, kunstnerisk sett.
På den annen side føler jeg at verden i vår tid er skrudd sammen på en slik måte at alt blir politisk. T-skjorten du har på deg. Hvem som vasker bilen din. Hvem som skrudde sammen mobilen din, og hvor strømmen kommer fra. Kaffekoppen du drikker på vei til jobb, og hva de tjente som plukket bøndene. Alt er politisk, og som forfatter i et av verdens rikeste land er jeg veldig glad for å ha mulighet til å gå inn i en del av disse problemstillingene. Hva er grunnlaget for en alminnelig tilværelse i Vesten? Hvilke fortellinger ligger bak, og hvilke offer blir gjort på den andre siden av kloden, for at vi skal kunne leve slik vi gjør?
Hvilken bok ser du på som din mest politiske?
Min mest tydelig politiske roman er nok Barsakh fra 2009. Den omhandler Vest-Afrikanske flyktninger som risikerer livet i overfylte båter på vei til Kanariøyene. Feriestedene der turister fra Vest-Europa reiser for å slappe av med familien, sole seg og spise god mat. Ingen steder jeg kjenner til blir forskjellene, og utfordringene i verden tydeligere enn der. Romanen Mnem ble også kalt en politisk roman av enkelte anmeldere, siden den forholder seg både til kjøttindustrien, global handel og til flyktninger.
Verdensredderne kommer våren 2012, i følge din hjemmeside, og er en oppfølger til Barsakh – hvordan forholder denne seg til handlingen i Barsakh?
Verdensredderne er en uavhengig oppfølger til Barsakh. Emilie har blitt 16 1/2 og kommer i kontakt med en aksjonsgruppe som kaller seg Verdensredderne. Gruppa jobber mot urettferdig handel og utnytting av arbeidere i den tredje verden, og snart er Emilie involvert i noe mer alvorlig og farlig enn hun kanskje hadde trodd. Jeg har også løse planer om en bok til der Samuel kommer tilbake. Mer om det neste år.
Og helt på tampen – hva leser du selv rett før valget?
Siste romanen jeg leste var I havet er det krokodiller av Fabio Geda, en dokuroman om en 10 år gammel gutt som må flykte alene fra Afghanistan til Europa. Rørende og viktig fortelling, som gir et godt innblikk i livene til papirløse flyktninger, og hva de er villige til å ofre for å leve som oss. Burde antagelig ha vært pensum i Frp.
Trackback/Tilbaketråkk