Det er noen voksne som tror at man ikke blir forelsket før man er tretten år og går i syvende klasse.
Men det blir man.
OG noen blir aldri så forelsket mer i hele livet som de var da de var ti år og gikk i fjerde.
Dette er åpningen på den boken som nå har sust inn på bestselgerlistene igjen, 26 år etter at den ble skrevet. Vigdis Hjorth fikk Kritikerprisen for Jørgen + Anne er sant, og for noen av oss er dette er dette den viktigste boken hun har skrevet. Glem voksenbøkene, glem alt, vi heier på Anne Lunde som er så forelsket i Jørgen Ruge at hun sov bak en stein hele natten da de ikke kunne være kjæresten mer.
En av bokens største fans (hvertfall mener hun det selv), er Madeleine Grefstad Innholt (24), som lånte lydboken så mange ganger på biblioteket at hennes nummer var nesten det eneste som stod på kortet som fulgte med lydboken. Dessuten har hun lest boken hvertfall to ganger også.
– Hva er det som gjør boken så bra?
– Den tar barn på alvor, fra første setning og fra teksten på baksiden, og fordi den skisserer livet sånn det faktisk er i fjerde klasse. Nesten, for guttene er vesentlig teitere enn i unge jentedrømmer.
– Skal du på kino? Gleder du deg?
JA! Forventningene er skyhøye, spesielt siden Norge har vist at vi kan lage ordentlige barnefilmer av bøker før.
For nå er Jørgen + Anne er sant blitt film, og den hadde premiére denne helgen. Det er med skrekkblandet fryd og høye forventninger jeg skal på kino. Barnefilm kan bli minst like storartet i voksen alder – og tross alt er dette den eneste boken jeg vet om der skurken heter Storrusten. Da må det jo bli bra.
Jeg så filmen på premieren, og det er virkelig den nydeligste filmen om ung kjærlighet jeg noen gang har sett. Det var meg, aleine med en kopp smågodt, og en gjeng foreldre+barn+andres barn, og da filmen var ferdig og lyset ble skrudd på, så var jeg hu som satt og grein –
og jeg var ikke flau, bare veldig glad og rørt.
Anbefaler alle, enten de har lest boka eller ikke, å se den filmen!