41335 Er du som meg, er du svak for bøker som tuller med andre bøker, især om disse «andre bøkene» er kanoniserte klassikere eller moderne klassikere og bestselgere. Da jeg så denne grønne boka med tittelen 80 romaner for deg som har det travelt av svenske Henrik Lange, ble jeg naturlig nok litt nysgjerrig. Åtti litterære verk sammenfattet i tre rektangulære ruter, én bok per side? Joda, det virket unektelig som noe som kunne appellere til meg.

Så jeg krølla meg sammen i senga og forventet i alle fall å få humret litt mens jeg leste meg gjennom Langes illustrasjoner av kjente verk som Prosessen, DaVinci-koden, Kristin Lavransdatter og såklart Bibelen. Med unntak av den siste, tror jeg knapt jeg leet på smilebåndene av noen av rutene. Joda, tanken er underholdende, illustrasjonene er fine/søte/morsomme og såklart det er morsomt å se sammenstillinger av klassikere og populære bestselger der begge virker like banale. Men i 96 prosent av tilfellene mangler de tekstlige sammendragene snert og humor. I tillegg er det en del slurvete korrekturlesing her. Frankenstein var for eksempel Frankestein i en rute, og med det begrensede antall ord denne boka inneholder, burde rettskriving være et minimuskrav.

Jeg tror boka hadde underholdt meg mer om den hadde droppa teksten og heller fokusert på illustrasjonene. For å fortelle Ringenes Herre i tre ruter uten tekst: se DET hadde vært en bragd! Når man derimot allerede har lest noen av disse romanene sammenfattet i tre linjer i David Baders mye mer underholdende 100 Great Books in Haiku, da er ikke tre tegneserieruter nok til å imponere. Et hederlig unntak er tidligere nevnte Bibelen:

Gud skapte himmelen, jorden og menneskene. Jesus, Guds sønn, ofrer seg for at menneskene skal tilgis sine synder. Likevel går det til helvete.

Det er nesten som å lese haiku á la Bader:

The Oddyssey

Aegan forecast –
storms, chance of one-eyed giants,
delays expected.

Men når alt kommer til alt er 80 romaner for deg som har det travelt i mine øyne rett og slett ikke vellykket humor.  Jeg registrerer at boka har fått mange positive omtaler her og der på det store internett iløpet av de to årene som har gått siden den ble utgitt første gang i 2007 i Sverige, så kanskje det er meg det er noe galt med. Eventuelt har de andre bare ikke lest David Bader.

Latest posts by Hanne Gideonsen (see all)