«Eg er veldig glad i å sortere ting etter farge. Kjolane mine heng i klesskapet sortert etter farge. Garnet mitt er sortert etter farge. Fargeblyantane mine er sortert etter farge. Neglelakkane mine er sortert etter farge. Men ein plass går grensa. Grensa går i bokhylla.» skriver Ingrid Saltvik Faanes på NRKs bokblogg. Her er hennes seks grunner for at fargesorterende mennesker er dårligere boksamlere enn andre:
1. Det er ikkje fornuftig
2. Det ser meir teit enn fint ut
3. Kva seier det eigentleg om bokhylleeigaren
4. Det blir rotete
5. Det blir full forvirring
6. Du finn ikkje det du vil ha
Kandidat til fineste bokhylle hos NRKbok
Bokhyllene mine er ikke fargesorterte akkurat nå. Jeg flyttet i fjor og faktisk står bøkene stort sett slik de hjelpsomme flytterne satte dem inn, pluss en seriøs rydding foretatt med lillesøster. Utelukkende basert på at vi skulle få plass til flest mulig bøker, altså står høye bøker sammen med høye og lave med lave. Men jeg har fargesortert før.
Her er seks grunner til å fargesortere:
1. Du oppdager nye bøker
Du skal finne Miranda Julys No one belongs here more than you, men var ikke den gul? Hvorfor er den ikke på gul? Men heisann, der var Nynorsk ordliste, den var det sannelig lenge siden jeg har lest, tror jeg skal plukke med meg den… Plutselig har du funnet en annen bok. Eller som når du skal kjøpe bøker, og kanskje må gå litt utenfor komfortsonen og kjøpe Great House av Nicole Krauss bare fordi den er så fin og lilla, og det har du ikke andre bøker som er. Jeg vet hvertfall selv at jeg lett havner på kjente stier når jeg skal finne nye bøker. Derfor setter jeg pris på ting som gir meg ny inspirasjon.
2. Det ser morsomt ut
Sånn 99 prosent av tiden du eier en bok, står den i bokhyllen din. Da er det ikke styggedom at det ser gøyalt ut mens den gjør det. Så kan du lese den når du gjør det. Da trenger du ikke bry deg om fargen på bokryggen.
3. Hvem sier at alfabetisering er logisk?
Hvem sa at forfatteretternavn er den eneste ene rette måten å sette bøker i rekkefølge på? De fleste mennesker husker veldig godt visuelt. Jeg har jobbet i bokhandel, og kan fortelle at det oftere kommer folk som sier «det var en blå bok, med en dame på forsiden, og så var tittelen noe med ild eller brann eller noe sånt…» enn «Samartin, Cecilia (2012).».
4. TTT
Og om du så skulle bruke litt ekstra tid på å finne en bok. Og irriterer deg over at det tar tre minutter å finne en bok i stedet for et halvt minutt. Da bør du TENKE GJENNOM prioriteringene dine her i livet og hvordan du har valgt å leve det.
5. Du får hjernetrim
For hva gjør du med Harry Potter-bøkene som konsekvent har to farger på coveret? Hva med Knausgård-bøkene som endrer fargetone (hvis du ikke klarer å bruke dem i en smuuud overgang fra grønt til gult, selvfølgelig). Hvilken farge er egentlig metallfarge? Når du løser slike små gåter utvikler du hjernen. For realz, du blir smartere.
6. Du driver ikke et føkkings bibliotek!
Den siste grunnen her er også den viktigste. Jeg skjønner at i boksamlinger som mange skal finne fram i, er Dewey og forfatteretternavn en grei måte å sortere på. Men boksamlingen din er DIN. Du trenger ikke være bibliotekar selv om du har bøker. Sorter dem etter når du sist leste dem, etter størrelse, etter hvor glad du er i dem, etter sjanger, etter farge, etter din onkels firmenning: Vær kreativ! Gå gjennom livet og bekymre deg over andre ting!
Da jeg skulle skrive dette innlegget husket jeg at det var endel om sortering i Hornby, Nick (1995). High Fidelity., så jeg fant den frem (den stod sammen med Gert Nygårdshaug og Mikkel Bugge, altså gule pocket). Så skulle jeg finne sitatet. Jeg fant ikke noe sitat (papirbøker er dølle sånn sett), men jeg husket at det var lenge siden jeg hadde lest High Fidelity, så da jeg leste jeg den. Fint å hilse på den boken igjen.
:-D Helt enig! Elsker fargesorterte bokhyller!
Nei, nei, nei og atter nei. Det må være system i sysakene. Sortering etter tema på sakprosa og forfatternavn internt på tema.
Men det er enkelte ganger jeg lurer. Bør biografier stå under forfatterens navn (Njølstad, Olav) eller den portrettertes navn (Hauge, Jens Chr.). Eller bør de stå kronologisk slik at Cæsar, Gaius Julius kommer før Bismarck, Otto von, selv om sistnevnte er før førstnevnte i alfabetet. Og internt på den enkelte forfatter under skjønnlitteratur, i hvilken rekkefølge bør bøkene der stå? Kronologisk eller tematisk? Skal Wonderboy og Fyrsten stå ved siden av hverandre selv om jeg har tre bøker av Langeland gitt ut mellom dem?
Mulighetene er mange, men fargekoordinering er et absolutt sistevalg. Da setter jeg dem heller på måfå.
Sært å ramble i vei om sysaker, Øystein. Dette handler om bøker!
Lurer egentlig bare på hvorfor fargesortering er så mye identitet for bokelskere. Hvorfor det er en motsetning mellom å lese bøker og ha dem for pynt, liksom.
Finner ikke det jeg leter etter? Jeg vet da hvilken farge bøkene mine har, for svingende. Mitt største problem med fargesorteringen er at i min stakkars ocd-svertede hjerne mener at flesteparten av bøker enten ikke kan sorteres (flere farger på ryggen ef eks) eller har feil type grønn/gul/rød etc. Jeg klarer blant annet ikke sette en neongul bok sammen med de andre gulfargene, fordi den står i for sterk kontrast og ikke «hører hjemme». Leiligheten min er på tjuefire kvadrat og jeg har få bokhyller – så alt som ikke passer ligger i esker under senga. Sorte bøker stabler jeg under pianoet.
Praktisk? Næ. Sunt? Tja… Kanskje ikke for meg. Men jeg mener punktene dine stemmer helt og holdent for en som er litt friskere til sinns.
(selve sorteringsjobben er vanvittig tilfredsstillende, da. Og så ser resultatet virkelig vakkert ut.
Eg er av den gammaldagse og kjedelege typen, som foretrekk å sortere bøker etter forfattarnamn, filmar etter regissørar og CD-ar etter artistnamn (nå har eg pakka ned CD-hylla i det eg bare bruker Spotify og ikkje lengre har ein CD-spelar i stova, men det er ein heilt anna sak). Då eg flytta bøkene ut av pappesker og inn i bokhyller i fjor sommar, tenkte eg lenge på korleis eg skulle sortere dei. Men delvis etter sjanger (dvs. lyrikk, romaner og sakprosa) og deretter etter forfattarnamn er og blir den einaste logiske sorteringa for min del. Eg ser at det er konvensjonelt, men med ei boksamling på over 700 bøker, treng eg å kunne finne fram i bøkene mine. Og eg er nok ikkje visuell nok til at fargesortering fungerer. Men estetikaren i meg synest det ser bra ut, altså!
Jeg synes fargesortering ser utrolig flott ut, men i likhet med Bjørg ville jeg aldri funnet noe i boksamlingen min om jeg skulle holde meg til det. Jeg sorterer bøker i pocket og innbundet. Innbundet er sortert etter forfatternavn, og sakprosa står alltid for seg selv. Pocket har jeg ikke fått sortert enda, men der skal det også sorteres etter sjanger og forfatternavn. Også har jeg alle uleste bøker i egne hyller for seg, slik at de ikke blandes med bøker som jeg har lest.
1) Det er dine bøker.
2) Se punkt 1.