Det er delte meninger rundt det å lese etter en «liste», eller skape et prosjekt rundt sin lesning. Nina Sankovitz ble nylig ferdig med sitt prosjekt om å lese én bok hver dag i et helt år. Flere enn meg tenker at hver enkelt bok får liten oppmerksomhet når man leser i det tempoet. Overskygger slike prosjekter selve boken, eller gjør det at man får det sparket bak til å lese mer enn man vanligvis ville gjort?
Jeg har som mål å lese 100 bøker i året, samtidig som jeg haker av når jeg har lest noe på Guardians liste over 100 bøker man bør ha lest. Jeg blir veldig fascinert av mennesker som gjennomfører slike prosjekter til det fulle, og har derfor snakket med noen som kjører enda hardere løp enn meg selv.
Anne-Line Kirste er kjent som blogger og tvitrer under nicket ithil-dancer, og til daglig går hun på Bårdar danseinstitutt. I tillegg får hun med seg utrolige mengder filmer, tv-serier og bøker i løpet av ett år. Kulturlisten hennes for 2009 er anbefalt lesestoff.
Hittil i år har jeg rukket å lese 169 bøker, men jeg satser på at en rolig ferie (og begrenset internett-tilgang i Syden) vil få meg til å nå 200 bøker innen fyrverkeriet sparker i gang 2010 ;)
Setter du deg et mål for å lese så mange bøker, eller bare «blir det slik»?
Jeg hadde i utgangspunkt ikke som mål å lese så mange bøker, men da jeg passerte 150 bøker i sommer (fjorårets rekord), tenkte jeg: «Kanskje jeg klarer 200?» Bøkene varierer fra tynne lefser til tykkere murstein, og jeg har en eviglang huskeliste i MappaMi hos Deichmanske bibliotek.
Hvordan klarer du å lese så mange bøker?
Jeg har ganske høy lesehastighet, over 200 ord i minuttet, ifølge en test jeg gjorde for noen år siden. Men det avhenger selvfølgelig av hvilke bøker jeg leser. Noen bøker kan være så spennende at jeg sluker dem på få dager, mens andre kan være tyngre å fordøye. Som regel hopper jeg mellom flere bøker samtidig: En bok i senga, en «buss»-bok, en ny bok som er ekstra spennende og så videre…
En annen storleser er kjent under navnet Lyran fra den svenske litteratubloggen Lyrans Noblesser. Hun gjennomfører flere prosjekter i sin lesning, som hun deler med leserne og oppfordrer dem til å bli med på. Vi slang oss på Jorden runt på 8 dagar, hvor man skal lese bøker fra alle verdensdeler. Jeg lurte på hvorfor hun setter i gang med slike prosjekter.
Att läsa alla Nobelpristagarna är ett individuellt långtidsprojekt. Jag tycker om att utmana mig själv och jag bestämde mig för att läsa alla Nobelpristagsrna efter det att jag läst en som var otroligt bra. Det var Mannen utan öde av Imre Kertész, en bok jag vill rekommendera till alla. Dessutom var jag trött på den sortens litteratur jag vanligtvis läste och Milleniumtrilogin av Stieg Larssom fick mig att fatta ett beslut att aldrig mer ödsla min tid på skräp.
Målet med Jorden Runt-resorna är att upptäcka litteratur utanför de vanliga anglosaxiska och nordiska områdena. Jag ordnade med utmaningen för att kunna kunna dela och diskutera det jag läser med andra.
Jag kommer också att delta i andras utmaningar och t ex läsa böcker om myter och böcker av svenska kvinnliga författare under 1900-talet.
Føler du deg bundet av å lese i slike mønstre?
Ibland kan jag uppleva en viss begränsning, men oftast finns det tid både för det planerade och det jag får lust med för stunden.
Hva er det beste med slike leseprosjekter?
Det allra bästa är att diskutera med andra, att lära sig av hur andra uppfattar böckerna. Bokupplevelsen blir mycket starkare både av att själv skriva om böckerna och att läsa andras funderingar.
Har man tid til å lese en bok om dagen har man for lite å gjøre….eller så er det jobben din. Jeg merker at jeg leser mer og mer faglitteratur, og da er det ikke mye tid igjen for skjønnlitteratur på hverdager.
Ellers er jo sånne lister og prosjekter litt moro. Jeg synes selv at en lesesirkel høres gøy ut, der man har en bok som alle leser og snakker om. Mer enn det blir det nok ikke tid til, for mye strukturering ødelegger det spontane og det blir fort «lekselesing» og ikke «morolesing».
jeg tror jeg må sette opp et juleferieprosjekt. evt bruke juleferien til å sette opp et prosjekt. jeg trenger å lese mer og se mindre serier. hjernen min trenger mer motstand, førrfan!
Kvalitet, ikkje kvantitet, eller kva?
Eg tok ein kik på lista til Kirste og såg at ho hadde lese ein del Frøken detektiv, noko som både var veldig sympatisk og litt overraskande. Sist eg las ei Frøken detektiv-bok (for eit par år sidan) tok det meg to timar å lese henne frå perm til perm, noko som kanskje forklarer korleis ein kan kome opp i slike store mengder lesne bøker på eit år. Når det er sagt hadde ho òg lese meir krevjande bøker, som Jonathan Strange & Mr. Norrell, som iallfall eg brukte litt tid på.
Aina: Det med at jeg leser en del Frøken Detektiv kan kanksje oppfattes som litt juks, men tilfeldigvis fikk jeg det for meg i sommer at jeg hadde lyst til å lese alle Frøken Detektiv-bøkene av nostalgiske grunner. Alt jeg leser, blir listet opp, uansett om det er barnelitteratur, Dostojevskij eller faglitteratur. Frøken Detektiv er «reklamepausen» mellom kvalitetsbøkene ;) Som regel leser jeg fem-seks Frøken Detektiv-bøker på rappen før jeg blir lei av «flink pike»-innholdet ;)
Apropos kulturlisten min, jeg oppdaget nettopp at jeg faktisk leste «bare» 137 bøker ifjor, ikke 150 som jeg trodde da jeg svarte på spørsmålene.
Jeg leser som sagt 100 bøker i året, og da blir det rett og slett ikke Dostojevskij.
Sånn sett er en kombinasjon av et lesemål i antall sider/bøker og f.eks. å lese Nobel-vinnere en god ting?
Eg liker leseprosjekter, men eg klarer aldri å følgje dei opp, slavisk. Eg fulgte for eksempel Lyran si utfordring frå starten av, men eg har ikkje hatt tid til å følgje opp i haust. Men på lista over dei tre bøkene ho sette opp kvar månad, var det alltid nokre spennande namn som eg ikkje hadde komme på å plukke med meg på biblioteket sjølv.
Men for meg handlar det kanskje meir om at eg liker lister, heller enn at eg liker å lese under tidspress. Og det er kanskje derfor eg ikkje klarer å følgje opp slike prosjekt hundre prosent. For lesing skal ikkje vere ennå ein stressande ting eg burde ha gjort innan ein tidsfrist. Lesemål i sidetal og bøker stresser meg. Men lister som andre – rett nok med «god smak» – har plukka ut for meg er inspirerande.
Jeg synes ofte slike lister blir skrytelister heller enn kilder til personlig vekst. I alle fall når man snakker høyt om det.
Men jeg er enig i at man trenger et mål for å klare å komme seg gjennom enkelte verk eller forfattere. Det må gå litt sport i det skal jeg orke å lese Bjørnson for eksempel.
Jeg merker at jeg alltid har lyst til å være med utfordringer, slik som hos Lyran, men så liker jeg egentlig ikke å vite hva jeg skal lese neste måned. Men det er en fin måte å finne ny og god litteratur på, det er det. Gode lister er god inspirasjon som Bai skriver, men kanskje går det noen år før man klarer å få lest de…
Jeg har prøvd å ha en liste over bøker jeg skal lese, men jeg merker at den forandrer seg hele tiden, så jeg har sluttet med det. Er jeg ferdig med en bok, så vil jeg kanskje lese noe mer av forfatteren, eller noe på norsk hvis jeg leste på engelsk, eller tyngre hvis det var lett underholdning… Det blir humøret mitt som bestemmer hva jeg skal lese til syvende og sist.
Anna Katharina: Tro det eller ei, men jeg leser fordi jeg liker å lese. Jeg leser ikke bøker bare for å kunne skryte av hvor mye jeg leser. At jeg klarer å lese så mange bøker, er et artig prosjekt på samme måte som mitt andre prosjekt om å se alle filmene i «1001 filmer du må se før du dør». Bøker og filmer er for meg det frimerke-, serviettsamling eller scrapbooking er for enkelte andre; en hobby som er fin å koble av med (selv om folk synes det høres stressende ut å sluke bøker ;) )
De fleste bøkene jeg har lest i år har gitt meg mye, både som underholdning, til refleksjon og inspirasjon.
Det er jo ingenting som er «juks», spørsmålet er heller kva ein vil med lesinga si. Lese mest muleg, lese for å utvikle seg, lese for å kose seg, lese for å lære, lese for å bli utfordra.