I går anmeldte Tora Hver morgen kryper jeg opp av havet:

Med en nesten barnlig nysgjerrighet utforsker protagonisten verden hun lever i. Fotosynesen i bladene, evolusjonen som gjør at hvaler kan høre lyder under vann. Og mennesket er en del av det hele. Vi kan ikke høre like godt under vann. Men vi kan hviske hemmeligheter til hverandre og skille ut en enkelt stemme i et stort lokale der alle drikker øl. En evig tankestrøm er samlet sammen til mange små avsnitt som danner en roman.

Selvportrett

Selvportrett

Romanen er skrevet av Frøydis Sollid Simonsen (26), og hun debuterer med denne romanen. «Puh,» tenker du kanskje, «da er det ikke rart at jeg ikke har hørt om henne før.» Men det bør du faktisk skamme deg litt over. Selv om Frøydis debuterer i bokform har hun i flere år tegnet og skrevet den digge bloggen Nesten som en tegneserie. Frøydis er helt dust flink til å lage tegneserier. Hun bor i København og går på tegneserieskole i Malmö til daglig. Jeg har intervjuet henne om det å gi ut bok og hvordan hun skriver.

– Hva synes du om å publisere ofte og litt uhøytidelig, slik man gjør på en blogg, kontra det å gi ut større utgivelser?
– Jeg liker det å formulere noe hverdagslig enten i tekst eller tegning, og at det fremfor alt må gjøres fort. Blogging (hvert fall sånn jeg gjør det) gir liten mulighet for å sitte og engste seg over at alt ikke blir helt perfekt, det er det jo uansett ingenting som blir her i livet. Det var faktisk derfor jeg startet denne bloggen, for at jeg skulle lære meg å tegne fort og å gi slipp på tegningene selv om de ikke alltid blir bra. Det er også noe umiddelbart med, og derfor også en frihet i, dette formatet. Det er både veldig gøy og en kontinuerlig utfordring.

– Jeg har fulgt tegningene dine lenge. Derfor ble jeg litt overrasket over at du skulle gi ut tekst først – ikke tegninger. Hvordan har det seg?
– Det føles ganske naturlig egentlig, jeg har skrevet mye mer og i mange flere år enn jeg har tegna. Det å tegne føles fortsatt ganske nytt for meg, selv om det begynner å bli  noen år nå.

145

– Hvordan har lanseringen vært? Hva var det beste – og det verste?
– Lanseringen har vært veldig veldig fin. Jeg har faktisk ikke vært hjemme i Norge så lenge om gangen siden jeg flytta til København for snart tre år siden, så det å møte igjen venner og være med familien har vært en stor del av lanseringen for min del.

Det morsomste som har skjedd var helt klart å finne ut at sekretæren i Gyldendal, Anne, er helt usedvanlig lik meg (eller omvendt?). På høstfesten var det mange som klappet henne på skulderen og gratulerte henne med boka mi, så jeg vurderer om det er mulig å sende henne på arrangementer i stedet for meg. Det hadde vært praktisk.

Det verste er kanskje at jeg blir veldig sliten av alt sammen og at jeg ikke sover så bra (enda en grunn til å sende Anne ut i stedet for meg).

– Hvordan får du tid til å tegne og skrive i løpet av dagen?
– I fjor gikk jeg jo på Serieskolan i Malmö, og i år har jeg vært så heldig å komme inn på prosjektåret samme sted, så jeg har stort sett hele dagene til å tegne. Det ser jeg som et stort privilegium. Det blir nok litt vanskeligere neste år når jeg må klare meg selv og tjene penger på et eller annet.
Skriving har det vært lite tid det siste året, å skrive krever langt mer ro og stillhet, tid til å tenke. Kanskje noen dager hvor jeg ikke gjør noe som helst, før jeg kommer i gang. Jeg skriver mest i ferier og helger, hvis jeg ikke jobber i bokhandelen. Det meste av boka ble skrevet før eller i sommeren i fjor, eller i andre ferier.

– Hva inspirerer deg når du skriver?
– Det kan være så mangt. Jeg kan bli inspirert av strukturen i ismolekyler hvis jeg er i det riktige humøret (de er forresten veldig fine). Jeg tror ikke ikke egentlig det er så viktig hva man blir inspirert av, så lenge man lar seg inspirere av noe. Det handler vel mer om hvordan du ser på verden, og hva du synes er viktig av det du ser, hva som får deg til å lure på noe, stille spørsmål, sammenligne, snu ting på hodet. Og det kan jo være hva som helst. Når du først har blitt åpnet av noe, eller latt deg åpne av noe, kan du skape dine egne ting ved å utforske det som har blitt åpnet. Veit ikke om det var så godt forklart, jeg, men sånn ser jeg hvert fall på inspirasjon.

Til boka har jeg lest mye om biologi, evolusjonslære og også litt astrofysikk, først og fremst fordi jeg synes det er helt vanvittig spennende. Det får meg til å se verden eller biter av verden på nye måter. Da får jeg lyst til å utforske det, se hva det kan sammenlignes med, om gjør noen forskjell, om et eller annet i livet skifter betydning etter å ha lest det.

– Og siden dette er Bokmerker.org: Hva bruker du som bokmerke?
For tida går det mye i postkort og kvitteringer.

221b

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)