Det har gått som en føljetong over hele Facebook, det er jo helt magisk: Plutselig er det boklister over alt! Jeg kunne jo ikke nøye meg med å ramse opp. Jeg måtte plage folk litt mer. Her er bøkene jeg delte under overskriften «10 bøker som har gjort noe med meg»:

Matilda av Roald Dahl er vel heltinnen til alle oss lesehester på åtte år. Frøken Honey var bakgrunnen for masteroppgaven min om norsklæreres lesevaner.

Egalias døtre av Gerd Brantenberg bør leses på riktig tidspunkt. Jeg var 15-16 år og en svamp. Jeg har lest alt av Gerd Brantenberg. Jeg tror dette er grunnlaget for feminismen min. Slapp av, den er utviklet siden det, men Egalia kom med fart og sjølvtillit først.

Tonje Glimmerdal! Med fart og sjølvtillit, alvor i moroa, og en utrolig fin humor. Tonje Glimmerdal har nok preget skrivingen min og jobben min mest.

Historien om fru Berg slår pusten ut av meg, med sine sannferdige og rå fortellinger fra samtids-Norge. Historien om fru Berg er med på å lage det politiske synet mitt.

De elendige av Victor Hugo har gitt meg et referansepunkt for grining, og gitt meg troen på de virkelig store, tunge klassikerne. Den har skapt klangbunnen for de store følelsene.

Ekstremt høyt & utrolig nært er en slik bok som har vist meg klangbunnen igjen, en sånn bok som åpner for større tanker. Sånn skal det være.

Fredrik har gitt meg livsfilosofien min: Det er vel og bra med alle musene som sanker mat, men vi trenger kunst og kultur også – livsnyterne sørger for at samfunnet ikke går til grunne. Hver morgen kryper jeg opp av havet av Frøydis Sollid Simonsen har gitt meg et nytt syn på nerderi, vitenskap, at stillferdige bøker kan være bra, og et referansepunkt for pinnedyr.

Min kamp-serien er en tankeåpner for meg. Det er så omfattende og annerledes. Den viser også alltid for meg, hver gang noen sier «det er jo et veldig narsissisk prosjekt?» hvor viktig det er med de store fortellingene om helt vanlige folk.

Ina-serien av Annik Saxegaard har gitt meg grunnlaget for personene jeg ønsker å ha rundt meg, hvordan vi skal være sammen. Du tror kanskje det er tullete. Ja, det er lettlest, men det er en menneskefilosofi her jeg støtter fullt ut. «Vi som er forelsket i Torbjørn Hanning».